En Nyttårspreken, liksom..

Dette har bynt å bli en veldig så allsidig blogg etterhvert, ikke bare tull og tøys lenger! om noen syns at dette er en kjedelig utvikling, at vi (jeg) har bynt å bli litt vel seriøs i det siste, får bare "get used too it" for jeg er egentlig en ganske så tørr überseriøs person. i overgangen til et nytt år er det mange som liker å reflektere over de store spørsmåla i livet, som hva som er maks liter med alkohol en tåler å innta det neste året og hvor mange nye par sko en trenger. jeg derimot liker å fokusere på de litt enklere ting som hva er meningen med livet, hva ønsker jeg å få ut av det kommende året osv.

For meg handler det om retning, hvilken retning vil jeg at livet mitt skal ta. og siden jeg tror på en personlig Gud, som er en kjærlig altvitende far, vil det mest naturlige være å be ham om faderlige råd om hvilke veier jeg skal ta. Bibelen er ingen komplett håndbok til livet, hvor det finnes svar på alle problemstillinger som måtte komme opp gjennom et langt liv. Av og til må du spørre Gud direkte i forventning om at han vil svare deg direkte. Jeg skriver ikke dette fordi det å høre Guds stemme er veldig lett for meg. Snarere tvert imot har jeg store problemer med å skille ut Guds stemme fra alt tankemylderet i huet mitt og alle sanseinntrykk utenifra. Men jeg har en grunnleggende tro på at Gud vet og vil meg det beste og ikke ønsker at jeg skal kave rundt i mørke på egenhånd.

Derfor har jeg ofte søkt Gud om veiledning i mangt et dilemma og jeg har også opplevd noen ganger at Gud har svart meg. Ofte har det vært i form av en tanke som plutselig har slått ned i huet mitt, som svar på et spørsmål jeg har grumbla på lenge eller noe en annen person har sagt som talte rett inn i situasjonen min. Sjelden har det opplevdes særlig merkerlig, men jeg har hatt en visshet om at det ikke har kommet fra meg sjøl. Dette er sjølsagt noe som kan bortforklares med at det er tilfeldigheter og svar som underbevistheten har produsert. En sjelden gang har jeg opplevd at Gud har talt så konkret og på en slik måte at det umulig kan bortforklares på denne måten.

Hva er da problemet? er det ikke bare å gå 100% for det?! Jeg skulle ønske at det var såå lett! Men sånn jeg ser det, må grunnen til at Gud taler så direkte og overbevisende (hvis han vanligvis ikke gjør det) være at det enten er så viktige valg så du ikke har råd til å ta feil, eller så virker mulighetene i "det naturlige" så små at det trengs en sterk overbevisning for å holde ut motgangen.(Dette kan virke som er ofte tilfelle i misjonskall og for folk som har fått "store" oppdrag fra Gud) Det er i det siste hvor det oppstår en konflikt mellom Troen og Fornuften. Når Troen sier en ting og Fornuften det motsatte, hva skal en da stole på. Gud har jo tross alt gitt oss Fornuften og det må være meninga at vi skal bruke den. Men Bibelen sier: " Stol på Herren av hele ditt hjerte,
og sett ikke lit til ditt vett!" (Ords. 3.5)

Er dett noe Gud kan forvente av fornufbaserte vesner som det mennesker er? Jeg har lært at det handler om å innse sin utilstrikkelighet og tørre å tro på at Gud vet best. Men er det så svart/hvitt? Hadde jeg vært helt sikker på at noe var fra Gud, skulle jeg gått rett på med hevet nakke, sjøl om alle rundt meg ristet på hodet og fornuften min protesterte så høylytt så jeg måtte skaffe meg hørselvern! Men nå har det seg sånn at en alltid skal prøve profetier, uansett hvor overbevisende de er.

Jeg har fått innprentet etter et år på bibelskole at Rule #1 er å alltid teste profetiet opp mot Bibelen, Guds skrevne ord, fordi Gud aldri vil motsi seg sjøl. Bibelen har da høyeste autoritet om det skulle vise seg at det skulle være motstridene elementer. Dette virker fornuftig nok.. so far, so good, so what?!

Vel, det er nå langt fra alt som det står noe om i Bibelen da.. Som jeg nevnte før er ikke Bibelen noen komplett håndbok til livet, men enkelte basisprisipper kan være veldig aktuelle å bruke som grunnlag i valg en gjør i dag. Men Bibelen gir ingen råd om hvilken bruktbil du skal kjøpe (sjøl om den sier noe om at du bør ta hensyn til miljøet og ikke velge den som spyr ut mest eksos) hvilken utdanning du skal ta, hvem som er det beste koneemne osv. men det betyr ikke at Gud ikke bryr seg om de tinga, fordi hvis han er en kjærlig Far, må han jo være intressert i ting som er så avgjørende for vår lykke og livsutvikling.

Jeg har lest et sted at en må ta flere ting i betrakting når man skal avgjøre om noe er fra Gud eller ikke. Kanskje det viktigste er å spørre seg selv om det er noe en kan ha funnet på sjøl. Har en allerede gjort seg opp et valg eller det er sterke følelser inne i bildet kan en fort bli forblindet og høre på sitt egen hjerte isteden for Guds. En må også stille seg spørsmål om det er sannsynlig at "profetien" er et produkt av ens egen underbevisthet. Det er kanskje her det er vanskligst å skille ut Guds stemme. Ut fra flere vitnesbyrd jeg har hørt og min egen erfaring virker det som om Gud foretrekker å tale til oss GJENNOM vår underbevissthet. Det er den enkleste måten for Guds Ånd å komunisere med vår bevissthet på. Her sitter jeg bare igjen med flere spørsmål en svar når jeg har prøvd å finne en god løsning. Her blir det ganske vagt. Det eneste en kan gjøre er ut fra erfaring prøve å kjenne/tenke etter om det er typisk Guds måte å tale på, og be Gud om bekreftelse. I tillegg må vi være bevisst på at vi kan bli påvirket utenifra av andre mennesker eller åndsmakter.

Sjøl om å gå gjennom disse spørsmåla kan gjøre en sikrere, kan en aldri bli 100% sikker. Det er vel her tro kommer inn.. men hvordan kan en vite om det er en stor trosprøve eller om det er ren og skjær galskap??!

---------------------
Kanskje ikke en så velig inspirerende preken, men jeg tror nok at den åpner for refleksjon og leder forhåpentligvis til noen fler svar (ikke bare nye spørsmål) hos noen!

-Jon II