lørdag, desember 30, 2006

En Nyttårspreken, liksom..

Dette har bynt å bli en veldig så allsidig blogg etterhvert, ikke bare tull og tøys lenger! om noen syns at dette er en kjedelig utvikling, at vi (jeg) har bynt å bli litt vel seriøs i det siste, får bare "get used too it" for jeg er egentlig en ganske så tørr überseriøs person. i overgangen til et nytt år er det mange som liker å reflektere over de store spørsmåla i livet, som hva som er maks liter med alkohol en tåler å innta det neste året og hvor mange nye par sko en trenger. jeg derimot liker å fokusere på de litt enklere ting som hva er meningen med livet, hva ønsker jeg å få ut av det kommende året osv.

For meg handler det om retning, hvilken retning vil jeg at livet mitt skal ta. og siden jeg tror på en personlig Gud, som er en kjærlig altvitende far, vil det mest naturlige være å be ham om faderlige råd om hvilke veier jeg skal ta. Bibelen er ingen komplett håndbok til livet, hvor det finnes svar på alle problemstillinger som måtte komme opp gjennom et langt liv. Av og til må du spørre Gud direkte i forventning om at han vil svare deg direkte. Jeg skriver ikke dette fordi det å høre Guds stemme er veldig lett for meg. Snarere tvert imot har jeg store problemer med å skille ut Guds stemme fra alt tankemylderet i huet mitt og alle sanseinntrykk utenifra. Men jeg har en grunnleggende tro på at Gud vet og vil meg det beste og ikke ønsker at jeg skal kave rundt i mørke på egenhånd.

Derfor har jeg ofte søkt Gud om veiledning i mangt et dilemma og jeg har også opplevd noen ganger at Gud har svart meg. Ofte har det vært i form av en tanke som plutselig har slått ned i huet mitt, som svar på et spørsmål jeg har grumbla på lenge eller noe en annen person har sagt som talte rett inn i situasjonen min. Sjelden har det opplevdes særlig merkerlig, men jeg har hatt en visshet om at det ikke har kommet fra meg sjøl. Dette er sjølsagt noe som kan bortforklares med at det er tilfeldigheter og svar som underbevistheten har produsert. En sjelden gang har jeg opplevd at Gud har talt så konkret og på en slik måte at det umulig kan bortforklares på denne måten.

Hva er da problemet? er det ikke bare å gå 100% for det?! Jeg skulle ønske at det var såå lett! Men sånn jeg ser det, må grunnen til at Gud taler så direkte og overbevisende (hvis han vanligvis ikke gjør det) være at det enten er så viktige valg så du ikke har råd til å ta feil, eller så virker mulighetene i "det naturlige" så små at det trengs en sterk overbevisning for å holde ut motgangen.(Dette kan virke som er ofte tilfelle i misjonskall og for folk som har fått "store" oppdrag fra Gud) Det er i det siste hvor det oppstår en konflikt mellom Troen og Fornuften. Når Troen sier en ting og Fornuften det motsatte, hva skal en da stole på. Gud har jo tross alt gitt oss Fornuften og det må være meninga at vi skal bruke den. Men Bibelen sier: " Stol på Herren av hele ditt hjerte,
og sett ikke lit til ditt vett!" (Ords. 3.5)

Er dett noe Gud kan forvente av fornufbaserte vesner som det mennesker er? Jeg har lært at det handler om å innse sin utilstrikkelighet og tørre å tro på at Gud vet best. Men er det så svart/hvitt? Hadde jeg vært helt sikker på at noe var fra Gud, skulle jeg gått rett på med hevet nakke, sjøl om alle rundt meg ristet på hodet og fornuften min protesterte så høylytt så jeg måtte skaffe meg hørselvern! Men nå har det seg sånn at en alltid skal prøve profetier, uansett hvor overbevisende de er.

Jeg har fått innprentet etter et år på bibelskole at Rule #1 er å alltid teste profetiet opp mot Bibelen, Guds skrevne ord, fordi Gud aldri vil motsi seg sjøl. Bibelen har da høyeste autoritet om det skulle vise seg at det skulle være motstridene elementer. Dette virker fornuftig nok.. so far, so good, so what?!

Vel, det er nå langt fra alt som det står noe om i Bibelen da.. Som jeg nevnte før er ikke Bibelen noen komplett håndbok til livet, men enkelte basisprisipper kan være veldig aktuelle å bruke som grunnlag i valg en gjør i dag. Men Bibelen gir ingen råd om hvilken bruktbil du skal kjøpe (sjøl om den sier noe om at du bør ta hensyn til miljøet og ikke velge den som spyr ut mest eksos) hvilken utdanning du skal ta, hvem som er det beste koneemne osv. men det betyr ikke at Gud ikke bryr seg om de tinga, fordi hvis han er en kjærlig Far, må han jo være intressert i ting som er så avgjørende for vår lykke og livsutvikling.

Jeg har lest et sted at en må ta flere ting i betrakting når man skal avgjøre om noe er fra Gud eller ikke. Kanskje det viktigste er å spørre seg selv om det er noe en kan ha funnet på sjøl. Har en allerede gjort seg opp et valg eller det er sterke følelser inne i bildet kan en fort bli forblindet og høre på sitt egen hjerte isteden for Guds. En må også stille seg spørsmål om det er sannsynlig at "profetien" er et produkt av ens egen underbevisthet. Det er kanskje her det er vanskligst å skille ut Guds stemme. Ut fra flere vitnesbyrd jeg har hørt og min egen erfaring virker det som om Gud foretrekker å tale til oss GJENNOM vår underbevissthet. Det er den enkleste måten for Guds Ånd å komunisere med vår bevissthet på. Her sitter jeg bare igjen med flere spørsmål en svar når jeg har prøvd å finne en god løsning. Her blir det ganske vagt. Det eneste en kan gjøre er ut fra erfaring prøve å kjenne/tenke etter om det er typisk Guds måte å tale på, og be Gud om bekreftelse. I tillegg må vi være bevisst på at vi kan bli påvirket utenifra av andre mennesker eller åndsmakter.

Sjøl om å gå gjennom disse spørsmåla kan gjøre en sikrere, kan en aldri bli 100% sikker. Det er vel her tro kommer inn.. men hvordan kan en vite om det er en stor trosprøve eller om det er ren og skjær galskap??!

---------------------
Kanskje ikke en så velig inspirerende preken, men jeg tror nok at den åpner for refleksjon og leder forhåpentligvis til noen fler svar (ikke bare nye spørsmål) hos noen!

-Jon II

mandag, desember 18, 2006

Juleferie = Søvnige tider..

Da er det endelig juleferie, for meg iallefall! Det er vel noe av privlegiene med å være student, å ha lange ferier.. Alle de nødvendige julegaver er kjøpt inn, jeg har fått med meg den årlige Freak-grøtfesten og sitter nå på et kaldt rom hjemme hos familien. Hans sitter sikkert på et glohett rom i Texas nå og prøver desperat å kjøle seg ned, eller prøver å utgjenvne for jet-laggen (if you get my point).

En kan begynne å lure på hva en skal bruke all den ledige tida på nå i ferien.. men det bekymrer meg ikke nå, for ferien har jo tross alt såvidt begynnt. en ting jeg skal bruke ferien på er iallefall å sove. tenkt hvor vidunderlig det er å sove ubegrenset lenge uten å ha det hengende over deg at du må hale deg opp tidlig om morran for å komme deg på skole eller arbeid! det er noe av det beste med juleferien spør du meg.. det er jo tross alt normalt for andre pattedyr å gå i hi på denne tida av året, så jeg har ingen dårlig samvittighet om jeg sover bort halve ferien!

Hvor lenge sover du til hvis du får sove så lenge du vil?
Står opp når det blir lyst (varierer veldig med årstida)
Vet ikke helt, men ser aldri dagens lys for å si det sånn
Sørger for at jeg er oppe før de(n) andre i huset så jeg kan terrorisere de(n)
Får aldri sove så lenge jeg vil/alltid noe(n) som tvinger meg opp
Står opp kl 6 hver morra og har stille tid før jeg lager frokost til de andre
Så lenge jeg får meg mine 7-9 timer med anbefalt søvn er jeg fornøyd
Sove, hvem trenger det?! I'll sleep when I'm dead!

Se resultat




-Jon II

torsdag, desember 07, 2006

en rundtur i leiligheta vår..

vel, siden det er et folkekrav om få mer av oss er jeg nødt lette litt på sløret for hva som befinner seg innenfor de 4 vegger hos oss i sinsenterrassen. derfor har jeg tatt noen avslørende bilder som gir ett innblikk i vår (syke) verden:


svært så mange celebre folk som oppbevarer drikkevaran sine i kjøleskapet vårt!


"Jon, vi begynner å bli tomme for tomater/tomatpurré/sopp, gider du å kjøpe med 15-20 ekstra bokser når du er på butikken?"


"auuuuu! hvem har latt døra stå oppe så jeg stanger hue i den? ikke skyld på Mellar Hans!"


"my precious!"


det går med mange cd'er på en lesedag!

mandag, desember 04, 2006

Aksjon Håp

tenkte jeg skulle fortsette den sosialengasjerte trenden her og reklamere litt for Aksjon Håp som går av stabelen søndag 10 des. det er tidenes innsamlingsaksjon arrangert av norsk misjon. så meld deg opp som bøssebærer eller gi nåla i veggen! do it, do it now! :)

------

søndag, desember 03, 2006

det er advent, mer presist 1. søndag advent. det første lys er tent i de 1000 hjem og det er mørkt nesten hele dagen ute. julestria er godt igang, det samme er blandingen av livssynsnøytrale og multireligiøse julekalendere på tv. julepynt i alle farger og fasonger er hengt opp i hjemmene og i butikkene. det er mulig å få kjøpt julehefter i 46 forskjellige varianter. det er satt opp uttallige juleforestillinger i kirker, kulturhus, skoler og parker. julesnøen lar vente på seg men hvis det skulle bli en gjørmebrun jul kan julestemningen alltid reddes ved å spraye litt snø-på-boks på vindusruter og trikkeruter. men jula er jo først og fremst en høytid hvor vi skal feire vår materialisme med å ha tidenes kjøpefest. det skal kjøpes fet julemat så vi får fylt magen og tømt lommeboka. det skal hamstres elektriske dingsebomser, kosmetikk, smykker, cd'er, bøker, biler, båter, fly i forsøk på å overgå hverandre i å gi de dyreste julegavene.

er det så rart en får lyst til å stikke til fjells på en ensom hytte uten strøm og legge seg i hi sammen med ole brum? det er lett å drukne i all denne såkalte julestemninga.. alle virker å være med på denne mye-vil-ha-mer versjonen av jula, men er det egentlig sånn folk vil ha det? overraskende nok (for de fleste) så ønsker hele 77% nordmenn(av alle kvinner vel å merke) en geit (eller en annen livsnyttig ting) under treet. ikke under sitt eget tre, men under treet til noen som virkelig har behov for en slik julegave. så er du usikker på hva slags julegave de skal kjøpe til dine kjære i år, hvorfor ikke tenke i nye baner og gi en geit, kylling, symaskin (eller noe i den duren)

tirsdag, november 28, 2006

Blogg this :P

Vet ikke helt om jeg skal skrive engelsk eller norsk, men tja tar norks for en gangs skyld. For tida så er det eksamen og oppgave skriving for jon og meg. Får vel skrive litt serriøst da, jeg lover. Tenker Øyvind for tida befinner seg i Australia, Vegar drar snart til USA og jeg skal også snart :). Vi er i ferd med å spre oss enda mer, men jula vet jeg at en del av oss er hjemme i Hamar traktene, så jeg håper vi kan ha litt tid til å kose oss sammen. So taliho amigos!

fredag, november 17, 2006

Dette gjelder DIN fremtid!

whats the use?! jeg er lei av å skrive for blinde øyne! virker som det er ingen som gidder å lese den fantastiske spennende historien om Shar'Atan, så jeg har mista motivasjon helt til å skrive. gir jeg opp for fort? slettest ikke, jeg bare ser realiteten i øye og tilpasser lesernes ønsker. noe av poenget med en blogg er at det er iallefall noen som gidder å lese denn. trenger ikke å bli "sell-out" for det! så hva er så da lesernes ønsker. det skulle så sannelig jeg likt å visst. hva er bete måten for å finne ut hva folket ønsker? folkeavstemming!! i dette tilfelle er ikke din stemme bare helt avgjørende for hele denne bloggens fremtid, den er også helt avgjørende for din fremtid. vil du at denne bloggen skal kunne dekke dine behov som et meningssøkende individ eller vil du at denne bloggen skal være enna et bevis på hvor meningsløs denne verden er?


Hva burde denne bloggen inneholde (mer av)?
mer kjendisstoff (se bildene, kjolene, skandalene!)
meir sakleg meiningsutvekling (har tatt exfac saa jeg vet hva jeg snakker om!)
mer av dere (siste nytt fra vaart innholdslose liv)
mer RPG og intern humor (det er uansett ikke andre enn den indre krets som leser denne blogg)
mer av Hans (paatide at han river seg los fra DDO og tar del i den virkelige verden)
mer av alt (kan ikke bestemme meg)
I dont understand the question (you should write in a language i understand)
i verstehe nich (ich bin ein dumkopf)
ikke mer av noe (da ville dere gjore verden en stor tjeneste)
  
pollcode.com free polls

mandag, oktober 16, 2006

The Adventures of Shar'Atan pt. 2

I felt the cool evening wind in my face as I sat on the back of the big eagle. The druid could do some amazing tricks, afterall he was very usefull despite his cowardice. Leaving the walls of the not-so-rich-anymore city behind us, we flew north towards the city-which-name-I-have-forgot. After some hours in the sky we landed in a clearing in the forest. We made camp and the ninja and I got to sleep while the driud kept watch. Suddenly the druid kicked me hard in the side (as he use to do to wake people for some reason) and I drew my swords and looked around for sign of threats. The druid pointed into the darkness and said that there were someone or something there. All i saw was blackness. The ninja insisted that he also saw something, so he sneaked away. When he came back all he could say was that he had seen some lights floating in thin air. I thought that both he and the driud was seeing things. But when I borrowed the ninjas magical googles i could see that there were something over there, but since they didn't theaten us I didn't bother to pick a fight. So we slept thru the night with nothing more happening. When i woke in the morning the driud came with a deer he had hunted, so we got a tasty breakfast. We had a real cosy place there in the forest and I wouldn't have minded to stay there for one more night, but duty called. The druid talked about how he used to live in a forest like this, but that seemed just like insanity to me. Which sane person would want to live in the middle of the wilderness with no roof over their head and only the animals to keep you company? So we headed out on the road and walked northwards.

After some hours we walked by a farm. The door of the farmhouse had been torn open and none where to be seen. We searched the farmhouse and found a trapdoor to a cellar. We got down there and found a strange door. It was totaly black with a shining surface, it was hard as steel and couldn't be opened. There wasn't even a handle on it. The druid said he heard chanted wispering and got scared and tried to get out the fasted he could. The trapdoor closed in his face. Was we trapped in there or was it just the wind which had made it close? The druid tried to push it open without any problem. We got out of there quite fast and discussed what to do. The druid was convinced it must had been a powerfull evil wizard down there, but did for some reason not want to face him. But since we could figure out how to open the door we journeyed on.

A bit further ahead the road splitted in two. We stopped up for a moment discussing what way to take and if to fly up to get a better view when we suddenly heard a horse comming against us. We ran into the forest and hid. The rider stopped by where we was hiding and suddenly charged his horse right against my hiding place behind two bushes. I instantly drew my swords and prapared for the attack. He commanded me to lay down my weapons and come with him. I asked by what autority and he said that he was a paladin of "blablabla". Since it was a fellow servant of the law I put my weapons away and told him about our assignment. And it proved that we had a common cause, getting rid of the infestation of Eryth-null worshippers in the lands. More paladins arrived as we spoke. We told them about the house we had just searched and the strange door in the callar. They insisted we came with them to show them the door. It proved that this house had been inhabited by Eryth-null worshippers and that a wizard had gottan away when they had raided the house.

We arrived at the house and showed them the door. They asked us to step outside and take cover, while a dwarf came in with a string of some sort and a some stuff in a backpack. After some minutes he came out and also took cover. We lay there for several minutes while nothing happened, but then suddenly a deafening sound - kaboom! Everyone were moving there lips but i could hear nothing. I tried to ask the druid if he could hear what they were saying, but he just looked at me with a puzzeled look. I got up and walked towards where the house was, or had been. Now there was just a pile of rubble and splitered wood in a big crater. But the door was still standing. What was this door, it must be magical or something i thought. As people were gathering around the door I started to hear what people were saying again. Two haughty wizards came over and begun examining the door. Our druid asked what the writing on the door said and began writing on a paper and discussing with the ninja. I went over at the door and looked at it more closely. It didn't seem to be any way to open it, just as well to stand here and see what the smart-asses over there could figure out with all their big brains. But as i leaned at the door it suddenly opened and reaveled a blue fog-like inside. It certainly grabbed the wizards attention and the began casting spells and performing many wierd experiments, like throwing stone thru it. The wierd thing was that it didn't come out at the other side. The ninja and the druid was to cought up in trying to solve the puzzle to notice. After some time the druid handed to paper to one of the wizards and who read it alound: "Door to glory." Then suddenly the fog shifted and it revealed a firery chasm. "Its the seventh hell!" one of them screamed "no, its the plane of fire!" the otherone responded. So they began to argue. But none of them thought of looking at the other side. That side showed the top of a tower, like the one that belonged to Eryth-null, which we escaped some time ago. But none of the paladins were brave enough to enter, and just 3 people against maybe a whole bunch of Eryth-null followers would be bad odds, even for us.
So they somehow closed to portal. tore it loose and took it with them. Before we went on, we were warned about the danger ahead. There was a swamp with many nasty creatures and even a black dragon which used to hunt there!

After sleeping over at the paladins encampment we went on and arrived at a small village at afternoon. The ninja and I came riding on the druid, who was a horse for the moment. It seemed they were preparing for war. They were building a palisade and had barred their windows and they all looked very nervous. I asked at the inn and the innkeeper told me that they were suffering from goblin attacks and that they had raided the city each week lately. I said that we could propably help them with the gobling problem if he could tell me where they had their lair. I asked the rest of the group and they too were up for some goblin killing!

mandag, oktober 09, 2006

The Adventures of Shar'Atan pt. 1

Det er vel fler enn meg som syns det er på tida å byne å blogge her i sinsenterrassen også. Som du kan se så er det en stund sia denne bloggen ble starta, men vi har liksom aldri kommet ordentli igang. Men nå som vi har bynt med fast RPG spilling igjen har vi endelig noe å skrive om (det har vel noe med at vi ikke har så mye liv å skrive om ellers.. ;) Men hvis det skulle skje noe her i sinsenterrassen som det er verdt å skrive om eller om vi skulle få lyst å dele med dere noen av våre innerste og dypeste tanker så er det mulighet for at vi gjør det også. Men til å byne med får dere nøye dere med fiksjon, historien om den fantastiske samuraien Shar'Atan A'kai. De som ikke allerede har hørt om han bør vite at han er karakteren min det "gamet" vi har pågang i Dungeons & Dragons. Han er en del av et "party" bestående av en druid (Hans) en ninja (Svein Erik) og en mer eller mindre tilstedeværende warmage (Dagfinn). De har har vært på mange eventyr det sammen, men det er langt nær alle som er nedskrevet. Her får dere en smakebit... mer vil følge!



This was the fight he had been waiting for, Shar'Atan knew this was the opportunity to prove his worth. The dungeon had given him and the party many tough challanges already. The gigantuan snake by the bridge was maybe the most fearsome beast until now. That beast almost killed Shar'Atan while he bravely fought it one-on-one while the druid and the mage stood in the back and summoned and blasted it with spells. But where was the ninja? Shar'Atan couldn't see him anywhere as he furiously swong his katana and wakasashi against the creatures hide. Was he out hiding again?! He couldn't believe it, that coward! But thankfully the druid managed to make a couple of bears pop up beside him that proved a heavily needed assistance. Shar'Atan striked the snake hard several times, but got hit just as hard back. Then the snake lowered his head and breathed his acid breath right at our dear samurai. Shar'Atan felt that he was dangerousely close to death and decided to take and tactical retreat and leave the expendable animals to take the blows. He ran all he could back to the rest of the party. As he turned around to look at the huge beast, it lay there dead as a dead something it was. Finally they had managed to kill that horrid thing, a snake as larger than any creature he had seen before! He thought of the slaughtering of the hundred-or-so kobolds and how easy that was compared to this!

Shar'Atan also thought about the 3 rather arrogant adventurers that suddenly attacked the party for no reason. That fight was even easier than the kobolds! This battle was also in the room by the bridge. The fighter was the first to attack. He was reckless enough to charge past both our samurai and the pet-wolf of the druid. Shar'Atan first delivered a hard critical blow against his side and cut him up bad. But the fighter just kept on towards the druid and was teared down by the wolf. It was then easy work for our samurai to finish him of with a leathal slice and dice with his swords. The enemy mage turned his attention to where they stood and let it fall a ice storm on them. The barbarian, now in rage for the death of his reckless brother, proved himself even more reckless as he charged into the ice storm to kill the druid. But he never got that far, 'cause the lion the druid had just summoned jumped at him and pinned him to the ground as he mircilessly tore at him with his paws. Shar'Atan saw that the druid and his animals had the situation under controlled and ran towards the wizard. He suddenly saw the ninja appear out of nothing and deliver a suprising blow at the wizard. Shar'Atan could just finish him of with a slice from his katana. After no more than 15 seconds the battle was over. The greedy adventurers who had considered our party as an easy picking had proved themself to be just that.

This was definitly their greatest challange ever! The image had told them that they were up against a truly horrid umberhulk. Shar'Atan didn't know what an umberhulk was, but he understood that this umberhulk was of the truly horrid kind. The druid told him that this creature was a terrible thing to face and would likely mean the death of them all, and that its gaze could make him get so confused that he ran around attacking everything he saw, even other party members! Shar'Atan said that he didn't get so easily confused and that it was nothing to worry about! They got the items found at the just defeated adventurers identified. It proved to be a bunch of truly powerful items. Shar'Atan finally got the new and better armor he had waited for so long. Now they were ready to face that horrid umberhulk thing! The druid began to summon, and our samurai swung open the door and entered the room with the ninja right behind him. In the centre of the large oval room stood the dreaded creature motionless, like he had stood there for centuries just waiting for some over-eager adventurers to kill. It was almost as huge as the snake-creature and had tusks sticking out of his mouth. The druid summoned a bear right beside the thing that started to attack it right away. He also sent his pet-wolf against the thing. The wolf made a nip in its toe and the "hulk" responded by crushing the wolf with his big hands, fataly wounding the poor thing which literaly led with its tail behind its legs. Shar'Atan charged as the ninja climbed a plattform by the wall and readied his crossbow. Our samurai hit him hard with his katana and the flames burned thru its hard skin. The druid had turned himself into a little bird and flew high up and started summoning again. From his high ventage point he got to witness a rare sight, as the dire lion he just had summoned jumped at the umberhulk with such a force that made the huge beast fall to the ground. The bear jumped at it there it lay on its back and stroke him hard with his big claws. Shar'Atan now had both his swords out and unleashed a flurry of blows at the now prone umberhulk. It looked like the "hulk" finally started to get wounded. But the umberhulk got tired of lying there prone and threw off both the lion and the bear quite easily. It started to rise up as as bolts flew seemingly out of nowhere and hit him where it hurt. When it was back at its feet, the druid had managed to summon another animal, a dire wolf that started to attack him. Now the huge thing was sorrounded be 3 large animals and a furious samurai. Another couple of bolts flew thru the sky and striked the "hulk" as the animals and samurai hit it with all they got. The bear delivered the second blow and managed to pull him down again, but this time it never rose again. Still cought up in the furious fight the samurai and the animals continued to strike at it until they realised it was dead. The truly horrid umberhulk had been defeated! It was not a small task for such a small party of eager, but relativily unexperienced adventurers. Now fame awaited as the plattform was raised and our party found itself in an arena with a cheering crowd. They were presented with they reward of 200 000 gold each delivered by a most unpleased mayor.

-Jon André

mandag, august 07, 2006

Isn't this the best taunt any inteligent person (or dwarf) could ever come up with?!


Get ready
to roll your dicipline checks,
cause now 
the the most 
taunting blog 
has emerged 
from the minds 
of the two most brilliant people 
blogging the web. 

Always stay ready to attack this site for more updates in the future!